Hvorfor, hvorfor, hvorfor?

Kanskje det spørsmålet jeg stiller meg oftest.

Er det sånn at jeg er uvitende om hva som skjer i skole, at jeg ikke har forståelse for hva som må til for å få til den endringen jeg trodde skulle være mulig å få til?

To skritt tilbake nå....

IKT, digital ferdigheter, lærere, pedagoger, elever, LK06, manglende pc'er og annet digitalt utstyr, motstand, pedagogisk praksis, endring. Det er det jeg skal reflektere rundt.

Jeg har ikke noe empirisk grunnlag fra egen praksis som støtter dette, men min opplevelse er at i diskusjon med lærere om hvorfor det ser tilnærmet umulig ut å ta i bruk digital verktøy i opplæringen, så er svaret mer eller bedre utstyr. Jeg er ikke uenig i at det også trengs, men av en eller annen grunn opplever jeg motstanden mot endret pedagogisk praksis som en viktigere faktor til at IKT ikke tas i bruk, eller utnyttes beder.

Er vi som skoleledere eller skoleansvarlig for lite flinke til å ta opp den pedagogiske diskusjonen? Legger jeg til rette for at pedagogisk og didaktisk utvikling kan skje?
Er det jeg som gjennom hva jeg vektlegger, er en sterk bidragsyter til at lærerne ikke løfter blikket ut av praktiske hensyn som antallet pc'er eller digitale kameraer, og over til egen pedagogisk praksis?

Gunnar Ljotebø sier i sin blogg at han har funnet frem til del&bruk, et nettsted som oppfordrer til å dele. Mitt spørsmål til han er om lærere generelt er opptatt av å dele? Ønsker de å dele? Ønsker de å ta i bruk det andre har laget? Trenger lærere generelt et "godkjenningsstempel" fra et fagbokforlag for å ta noe nytt i bruk? Fridtjof69 og Torleif Grønli stiller i sine blogger spørsmål i samme retning, hvordan bevege lærerne, og hva skal ledelsens bidrag være?

Spørsmålene blir raskt flere enn svarene.

Hvorfor får vi det ikke til? Hvorfor har jeg ikke troen på at mer eller bedre utstyr er løsningen?
Hadde det ikke vært fantastisk om man kunne kjøpe seg til en bedre skole og bedre opplæring?
Departement og Direktorat kunne laget en ny læreplan, og så var det bare å beregne seg frem til hvor mye dette kostet, lagt pengene på bordet, og så var skolen flyttet dit man ville dene gangen. Hvorfor er det ikke slik?

Er lærere mer motstandsdyktige enn andre yrkesgrupper, eller er lærer mer opptatt av å være HELT sikker på noe, før man prøver ut og endrer sin praksis? Eller tar jeg feil?

Når det er flere enn meg som lurer, må det jo kunne gå ann å finne noen svar.
Jeg tror jeg må finne mer ut av dette, også....