søndag 1. november 2009

Et skritt nærmere…

Jeg har vært sint og forbanna, jeg har sågar gått til krig.
Jeg blir glad og begeistret nå jeg ser eksempler på skoler og lærere som tar i bruk IKT i læringsarbeidet, og oppdager hvordan dette gir nye muligheter.
Jeg har trodd jeg har nærmet med en sannhet og et svar, men har jeg faktisk det?

I ITU Monitor (2007:166) sier Arnseth m.fl at viktige aspekter i forhold til digital kompetanse er ”finne, organiser, integrere, evaluere og skape”.
Halvorsen (2007) tar utgangspunkt i en aktivitetsteoretisk analysemodell basert på Yrjö Engestrøm når han vil beskrive integreringen av IKT i skole, og viser til modellen som synliggjør at (Halvorsen 2007:2) ”alt henger sammen med alt”.

Hvordan skal vi kunne lykkes med å bruke IKT på en måte som gjør at elevene utvikler en digital kompetanse bestående av elementer som:
  • Finne – hvordan lære elevene å gjøre gode søk på internett?
  • Organisering og integrering – hvordan kan elevene ta i bruk den informasjonen de finner og hvordan påvirker elevenes læringsstrategier deres valg og muligheter?
  • Evaluere – hvordan utvikle god kildekritikk, og hvilke følger får en full åpenhet knyttet til valg av kilder knyttet til ulike temaer?
  • Skape – hvordan presenteres, eller representeres, ny og gammel viten, og hvordan kan elevenes kreativitet utvikles og komme til syne gjennom bruk av IKT?

Hvis ”alt henger sammen med alt”, hva blir da viktigst? Hvor starter vi? Kan vi komme videre uten å knekke ryggen?

Jeg har tidligere skrevet noen tanker rundt ”den gode læreren”, og hva jeg synes å finne som kan underbygge viktigheten av at læreren er den viktigste enkeltfaktoren for å lykkes.
Vi har mange gode lærere i Norge, vi har mange gode lærere i min kommune, men hvordan gjøre de enda bedre? Hvordan få gode lærere til å bli enda bedre, også gjennom å nyttiggjøre seg de mulighetene som ligger i bruk av IKT?

Når jeg for noen dager siden erklærte krig mot hva jeg opplever som bakstreverske holdninger i en kronikk skrevet at en lektor i norsk skole, er ikke det fordi jeg er oppfarende og krigersk.
Jeg startet det innlegget med å si at ”Det er lov å være uenig”, og det mener jeg. Det jeg allikevel synes er trist, og som gjør meg forbannet, er mennesker jeg mener skulle ha alle forutsetninger for å være godt opplyste, plutselig baserer all sin argumentasjon på egen erfaring, uten å ta hensyn til forskning innen det aktuelle feltet.

Ingen er mer urokkelige i sin sannhet enn når en 3-årings viktigste argument blir ”Foj jej haj sett det jej!” eller en 10-årings argument ”Fordi det bare er sånn vel!”. Da kan det nytte lite med andre argumenter.
Kan det nytte med andre argumenter ovenfor de lærerne som er mot innføring og bruk av IKT i norsk skole? Skal vi bare banke LK 06 og andre styrende dokumenter i bordet og si ”Fordi det bare er sånn vel!”? Skal vi godta at vi har kollegaer som bruker ”Foj jej haj sett det jej!” som hovedargument når de mener at IKT ikke kan brukes til læringsarbeid, fordi elevene ikke følger med?

Det å utvikle en skolekultur hvor utprøving, bruk og utvikling av pedagogisk praksis hvor IKT blir både et verktøy og en verdsatt kompetanse må bli et hovedfokus. En lærende organisasjon hvor alle lærere opplever både støtte og utfordringer fra sine kollegaer og ledere. En organisasjon hvor det man er god på verdsettes og dyrkes frem, samtidig som hver enkelt lærer også utfordres til å bevege seg litt utenfor ”komfortsonen” innimellom. Hvor alle lærere er villige til å bevege seg utenfor komfortsonen, nettopp fordi de vet at kulturen er støttende.
Vi må kanskje orke å ”gå til krig” mot de som er bærere av en kultur basert på motstand mot ny og nødvendig kompetanse.

Halvorsen (2007:7) henviser til Digital skolehverdag (ITU 2005:15) hvor det blant annet sies ”Digital kompetanse i skolen er nødvendig for å utdanne barn og unge til et arbeidsliv preget av innovasjonskultur og verdiskapning.” Er norsk skole satt i stand til å ivareta et så stort ansvar i forhold til samfunnsutviklingen? Er utdannings- og læringskulturen i skolen slik at vi klarer å gi elevene mulighet for å utvikle kompetanser for noe vi ikke vet hva er?
Er norsk skolekultur i stor grad basert på ”overføring” av tidligere ervervet kunnskap gjennom et fastsatt, anerkjent og fastspikret(?) pensum, som har vært ansett som allmenngyldig, viktig og riktig? Dette har man jo kunnet gjøre, for utviklingen i samfunnet har tross alt vært rimelig oversiktlig og tydelig. Hvordan klarer en slik læringskultur å ivareta utfordringene hvor man skal lære barn og unge opp til et arbeidsliv som man selv ikke mer enn aner konturene av?

Halvorsen (2007:15) sier i sin oppsummerende analyse at ”På skoler som justerer sine praksisregler i samsvar med innføring av nye artefakter, utvikles nye praksiser som frigjør elevers skaperkraft, bryter ned grenser mellom skole og samfunnet for øvrig og utvikler elevkompetanser som kommer til å være viktig for framtidig samfunnsutvikling.”

Kan vi gjennom en systematisk jobbing med en god blanding av ekstern og intern kompetanseheving, prøving og feiling, bevissthet og refleksjon over egen og andres pedagogiske praksis, tydelighet i støtte og påtrykk fra en pedagogisk bevisst ledelse, stadig ta et skritt nærmere, et skritt videre, til å øke både de ansattes, og som målsettingene angir, elevenes, digitale kompetanse og digitale dannelse?

Noen ganger kan man ha flaks. Noen ganger kan tilfeldigheter gjøre at man blir god til noe. Enkelte har et tydelig naturtalent. For de fleste vil allikevel det eneste som virkelig bidrar over tid være et målrettet arbeid over tid, hvor vi prøver ut, lærer av våre feil, og tar stadige små skritt videre.
Halvorsen (2007:17) henviser til Deepak Sesthi fra AT&T som hevder at ”We have got to fail faster to learn quicker and succeed sooner”.
Den som klarer å få en slik holdning til å bli den rådende i skolens kultur og arbeid med digital kompetanse og danning, ønsker jeg svært gjerne å samarbeide med.

Litteraturliste:
Arnseth, H. Chr. M.fl. 2007. ITU Monitor 2007, Skolens digitale tilstand 2007. Oslo: Universitetsforlaget.

Halvorsen K.A. i Hoel og Haugaløkken (red.) 2007. Gjennom ordene. Fagtekster fra et førstelektorprogram. IKT og skolen – en skisse til aktivitetsteoretisk analyse. Trondheim: NTNU/PLU